Regn for seg selv er greit. Men kombinert med 11 grader!? Det skulle ikke vært lov. På sommeren. Midt i svarteste juli. Værgudene skulle ha hatt seg en på tygga for å ignorere oss stakkars bydriftsarbeidere i Trondheim.
Jeg fryser veldig lett, og i dag var det nummeret før stilongs. Jeg tok istedet et lag ull og et lag fleece under regntøyet, samt ullsokker i støvlene. Så var man klar for søppelrunde.
Jeg oppdaget fort at selv om man blir varm av å gå ble jeg ikke for varm. Selv om jeg hadde masse klær under hermetiserende regntøy. Og det sier sitt om været.
Regn gjør alle bed om til gjørmete barnehageparadis, som vi noe ufrivillig må rote rundt i. Det er jobben vår, bedet må lukes uansett om du får gjørme langt oppover armene eller ikke.
Då da sitter vi der, med arbeidsmoralen på bunn og hetta tredd godt ned over øynene. Er det ikke snart lunsj? Er det ikke snart helg? Skal ikke sola gløtte fram snart?
Man blir møkkete av blaut jord, merkelig nok, men heldigvis er man godt beskyttet. Regntøy man kan rulle rundt i gress og gjørme i, og engangshansker over arbeidshanskene gjør susen. Og når det endelig blir lunsj kan man hoppe ut av regntøyet, henge det til tørk i den varme garderoben og håpe det blir tørt mens du sitter og varmer deg på en kopp te.
Omsider tar både te og kaffe slutt og du må åle deg inn i regntøyet igjen. Temperaturen har kanskje steget et lite hakk, men regnet er det samme. Man trasker tilbake til Hornemansgården og fortsetter med det forferdelige buskbedet man begynte på før lunsj. Det bedet som er mest gjørmefyllt, og ugresset du luker er i form av sølegresskaker.
Men endelig blir man ferdig med det også, og solen velger selvfølgelig dette tidspunktet til å titte fram fra skyene. Hvor var du for en time siden? Da vi virkelig trengte deg?
Ja, nei. Vi overlevde denne dagen også, selv om det så mørkt ut en stund. Og sommerblomtbedet på Hornemansgården ble ganske fint det og.
No comments:
Post a Comment