Thursday 18 July 2013

Trøndersk sommer.

Sørlandet og østlandet har over 20 grader, sol og skogbrannfare. Trøndelag har 10 grader og regn. Og det er ikke så fryktelig gøy når man har utendørsjobb.
11 grader sa dashbordet i bilen i morres. Vindusviskerne sa regn. Jeg sa sukk.

Regn for seg selv er greit. Men kombinert med 11 grader!? Det skulle ikke vært lov. På sommeren. Midt i svarteste juli. Værgudene skulle ha hatt seg en på tygga for å ignorere oss stakkars bydriftsarbeidere i Trondheim.

Jeg fryser veldig lett, og i dag var det nummeret før stilongs. Jeg tok istedet et lag ull og et lag fleece under regntøyet, samt ullsokker i støvlene. Så var man klar for søppelrunde.
Jeg oppdaget fort at selv om man blir varm av å gå ble jeg ikke for varm. Selv om jeg hadde masse klær under hermetiserende regntøy. Og det sier sitt om været.

Regn gjør alle bed om til gjørmete barnehageparadis, som vi noe ufrivillig må rote rundt i. Det er jobben vår, bedet må lukes uansett om du får gjørme langt oppover armene eller ikke.
Då da sitter vi der, med arbeidsmoralen på bunn og hetta tredd godt ned over øynene. Er det ikke snart lunsj? Er det ikke snart helg? Skal ikke sola gløtte fram snart?
Man blir møkkete av blaut jord, merkelig nok, men heldigvis er man godt beskyttet. Regntøy man kan rulle rundt i gress og gjørme i, og engangshansker over arbeidshanskene gjør susen. Og når det endelig blir lunsj kan man hoppe ut av regntøyet, henge det til tørk i den varme garderoben og håpe det blir tørt mens du sitter og varmer deg på en kopp te.
Omsider tar både te og kaffe slutt og du må åle deg inn i regntøyet igjen. Temperaturen har kanskje steget et lite hakk, men regnet er det samme. Man trasker tilbake til Hornemansgården og fortsetter med det forferdelige buskbedet man begynte på før lunsj. Det bedet som er mest gjørmefyllt, og ugresset du luker er i form av sølegresskaker.

Men endelig blir man ferdig med det også, og solen velger selvfølgelig dette tidspunktet til å titte fram fra skyene. Hvor var du for en time siden? Da vi virkelig trengte deg?

Ja, nei. Vi overlevde denne dagen også, selv om det så mørkt ut en stund. Og sommerblomtbedet på Hornemansgården ble ganske fint det og.

Monday 15 July 2013

Oreokake

For noen år siden, på videregående en gang, "spesialiserte" jeg meg på å lage oreokake. Jeg fant en oppskrift på nettet, jeg husker ikke hvor, og modifiserte den litt. Eller, modifisere er vel å ta litt hardt i, jeg fant vel omtrent bare ut at jeg synes det smaker bedre med philadelphia enn kremost og har kuttet sistenevnte ut av oppskrifta. Uansett, her kommer den!

ca 450 gram Oreokjeks (altså 3 pakker, 40 kjeks)
100 g smeltet smør
1 pk Philadelphia (200g)
2,5 dl melis
1 pk kremfløte.
2,5 ss sukker
1 pose Toro eller Freia sjokolademousse.
melk til mousseen.

Legg 1/4 av kjeksene, altså 10 kjeks, i en egen bolle og brekk de opp i små biter. Resten av kjeksene skal knuses. Jeg anbefaler en food processor. Smelt smøret og bland det med kjekssmulene. Smør massen utover i en rund kakeform, 24 eller 26 cm i diameter.
Smør, knust kjeks, kjeksbiter.

Formen kledd med bakepapir i bunnen for bl.a. å lette oppvasken.

kjeksbunnen ferdig.

Miks philadelphia med melis så det blir en luftig og kremete masse. Miks krem av fløten og sukkeret, og miks halvparten av kremen i ostemassen. Den andre halvparten tas vare på til senere. Bland så halvparten av kjeksbitene inn i ostemassen og bre den utover i formen oppå kjeksbunnen. Sett kakeformen i kjøleskapet og la den stå der i 30 min.
Krem til venstre, philadelphia/melis til høyre.

Halvparten av kremen i philadelphiaen, halvparten i egen bolle.

Kjeksbiter i ostemassen.

Ostemassen i kakeformen.

Miks skjokolademoussen i henhold til pakningen. Jeg bruker Freia av den enkle grunn at det er bare den jeg får kjøpt på prixen, også synes jeg faktisk den smaker litt bedre enn Toro sin. Men jeg får ikke tak i "ren" sjokolademousse, det kommer med diverse tillegg, som f. eks. melkesjokoladebiter. Disse vil jeg ikke ha i kaka, så jeg siler de bort (og spiser dem).
Den versjonen jeg brukte denne gangen.

Minus melkesjokoladebitene.

Rør inn de siste kjeksbitene i moussen og smør massen utover i kakeformen. Sett formen kaldt i en time.
Ferdig sjokolademousse,
tilsatt resten av kjeksbitene,
og smurt utover i formen.

Så finner du fram resten av kremen og brer det over sjokolademoussen. Pynt med akkurat det du har lyst til, f.eks. sjokoladesaus eller revet sjokolade.
Krem på toppen.
 Så er det bare å servere!

Denne kaka ble laget i anledning en kollegas bursdag. Man må alltid gripe muligheten til å skjemme bort sine neste!
Fin profilvegg, eller hva?
Da er det bare å sette igang å prøve selv.

Thursday 11 July 2013

Monstersneglen

Jeg jobber ute i det fri blant busker og blomster og trær, og det er ikke til å unngå at jeg støter på insekt og andre kryp i ny og ned. Og det er helt greit.

Mark er helt greit. De er trege, trekker seg unna og er gull verdt for plantene. Edderkopper er også helt greie, de stikker av så snart du kommer i nærheten av de.

Store biller og spesielt tusenbein er utrolig ekle å se på men i det minste springer de og fort sin vei. Maur derimot, særlig de små svarte som ofte bor mellom heller i byen, er noen forferdelige små beist. Så snart du forstyrrer hjemmet deres kryper de oppover skoene dine og biter deg i leggen.

Men alle disse er ingenting mot det ekleste av det ekle, sneglen. De er tykke og slimete og motbydelige. Bare tanken på snegler ålende over huden min gjør meg kvalm.

I dag holdt jeg på å luke ved Biskopen, altså i bedet som går langs forsida på huset hans. Jeg holdt på med disse buskene,
som var fulle av gammelt løv. De underste lagene med løv er ofte konstant fuktige, og snegler liker seg veldig godt der. Jeg støtte på en og annen babysnegle, men jeg har jo tross alt hansker på og det var null problem og kaste løv med snegle oppi sekken.

Så strekker jeg hånda nedi busken for ta ut en neve full av løv, og kjenner at tommelen presser mot noe mykt. Jeg trekker til meg hånda med et hysterisk hyl, for jeg vet instinktivt at det er en snegle. Kollega Anne Grethe ser bekymret på meg og lurer på om jeg har skadet meg eller noe.

Jeg peker ned i busken og hva er det som ligger på lur der?
Jo, DENNE JÆVELEN!

Den endte sine dager i en gjenknyttet søppelsekk, for å si det sånn.


Nå kan Biskopen komme hjem fra ferie til et vakkert og monstersneglefritt bed.

Sunday 7 July 2013

Weeping Angels Cosplay

Photographer: Aslak Sødal
My friend Karoline and I made Weeping Angel costumes from Doctor Who this spring. We were going to a convention in Larvik called Banzaicon, and their theme was Time Travelling Trouble. We wanted to to something from Doctor Who, and after googling Weeping Angel cosplays we decided to try for ourselves. Neither of us are very exprienced costume makers, and we didn't quite know where to get the materials we needed, but we did our best. We found some great tutorials that inspired us, and if it wasn't for them we wouldn't have a clue what to do. So a big thanks to Kilayi's Cosplay, Penwiper and Alex for ideas about the wings.

The first thing to do was get some reference pictures. We watched the episode "Blink" and took a lot of screenshots, like this:


The Dress
First we sewed an underdress. This was practically me lying on the fabric, drawing a rough outline of myself, cutting out the pieces and sewing them together. Karoline and me are built almost exactly alike, so what fitted me fitted her. The fabric is cotton fabric from Stoff og Stil
I sewed a zipper into the back of the underdress to make it easy to put on and off.
The Angels outer dress we made in to parts. First, the skirt.
 The width of the fabric we bought was about 140 cm, so we just lay down the fabric and cut it at about 3 meters length.
Then we sew a running seam along the length in order to gather the fabric at the waist and create the folds we wanted.

We sew the two widths of the skirt together, leaving some space at the waist to get it on and off. It is fastened with velcro.

For the bodice we used the same technique for the wrinkled part. This is also 3 meters in length.

For the top of the bodice I cut out a front and back piece like this:
I sewed them together at the shoulders and sewed the gathered fabric on right above the breasts. The bodices also have elastic bands sewed on at the bottom to keep them tight to the waist. At the bottom of the skirt there is a hola hoop (kid sized) to get the right shape. 

The dresses are now ready for painting, and we had to suit up.
We bought 3 liters of grey acrylic wall paint, the cheapest they had at Coop Obs Bygg. First we painted the skirts and bodices with this colour as a base, then we added darker and lighter colours later to accentuate the folds.





When finished the skirt and bodice was stiff and looked and felt like stone. Not that it was heavy, it just looked like... a statue, which is what we're aiming for, so we were happy.

The Wings
Here we looked a lot at the reference photos. This whole costume is made as judged by the eye, and the wings are no exception. First we made a pattern on brown paper.
We drew the feathers on the front on one piece and the feathers on the back on the other piece. We wanted to make the wings in foam, but we had no idea where to get it, so we ended up bying cheap yoga mats on ebay. We drew out all the individual pieces on the yoga mats, labeled them and cut them out. We had to make two sets of wings, that is four inividual wings, four backsides and four frontsides. So we cut out feathers for 8 sides.


The pieces for the backs.

The pieces for the fronts.
We ended up using tapestry glue to glue them all together. It was cheap, I had a lot of it lying around and it worked quite well.

Inside the wings there is a skeleton of chicken wire and some plastic tubes for the fitting. To get the shape we wanted the chicken wire is rounder at the top.

We didn't have enough foam to cover the large piece at the back, so we used some thicker, styrofoam-ish foam my dad had lying around. It's the purple thing in the picture below. To make it easier to glue the ends of the purple and green foam together I added some papier-mâché over the chicken wire.


Now they are ready for paint. I used the same gray acrylic wall paint base we used on the dresses, then added in darker streaks to indicate feathers. On the backs, the purple foam automatically became darker, but in the end that looked quite nice.


To fasten the wings to our backs we had a lot of help from my dad. I am forever grateful for that help. We needed a system that would allow us to easily take the wings on and of, since we needed to bring them on the plane from Trondheim to Larvik.

I will try to describe how the fastening mechanism work. There is a wooden board with padding attached to our backs with shoulder straps, over the underdress. There are also thick metal wire going down from the wooden board to support and align it down our backs. There are straps going from the metal wire and around our waist. I forgot to take a picture of it, so you'll have to do with this crude sketch:
The bodice was slipped on over this and the two metal rods protruded out through two slits in the bodice.
In the skeleton of the wings there were some plastic tubes, as I mentioned above. These were simply thread onto the metal rods.
To keep the wings in place we used two bent metal pieces that went from the inside of our wings onto the wooden board, like this:
On the inside:
My dad would have done this differently if we had more time. This is kind of a last second solution. We had to adjust them a bit during the convention because the metal pieces sometimes slipped into the wings but it all worked out fine in the end.

The Wigs
We started out braiding our hair and covering it with plastic foil.
Then we covered our heads in modroc (gipsbånd) and slipped it of when it had dried.
For the hairs we used silicone caulk (fugemasse) because it was really cheap at Obs Bygg. We used about one canister on each wig. In the end they turned out to be quite heavy, but not to heavy.

We painted them with the same gray paint as the dresses and wings, then added darker and lighter stripes. If I ever do something like this again I will paint the modroc before I add the hair, it was difficult to cover all the nooks and crannies in paint.

The Arms
We did not paint our arms but made gloves out of tights. We made the hands out of the feet by sewing fingers. It looks very nice when you turn the tights inside out and get the seam on the inside.
We cut out the crotch area so we could slip it over our heads. When painting them we used a mix of the acrylic paint and fabric paint so it wouldn't be to stiff and crack when we stretched the fabric. Ideally, the gloves should be painted and allowed to dry on the body, but since the convention was drawing close and Karoline had left me for Spain at this point I didn't have the time.

For the finishing touch on the gloves, wigs, dresses and wings we sprayed it with this granite spray we bought at Panduro.
It was very effective and we did not regret spending 199 NOK on it.

All the pieces ready I packed them into a suitcase, packed the wings and hola hoops in bubble wrap and brown paper to be sent as special luggage, and hopped on a plane. I stayed at my aunt and uncle's place not to far from the convention and a huge thanks goes to them for letting us stay and occupying their bathroom for as long as we did on saturday morning.

Getting the angels on turned out to take longer time than we thought.
We used grey snazaroo for the face and neck, along with some eyeshadow for the shadows on the face. We considered making masks but we didn't have the time and we thought it would be a drag to walk around in all day.
Photograph by Aslak Sødal.

In the (very little flattering) photo of me above you can se a close up of the make up. I like the way it turned out. You can also see the white mesh lenses we used. They made everything a white haze. We both are a bit near sighted and we couldn't find proper corrective white mesh lenses, so we didn't see all that much that day. Another detail you can see are the nails. We glued fake nails over the gloves and coloured them grey with nail polish. We didn't have the time to do it properly so mine fell of during the day, but it looked pretty cool when they were all on.

Photograph by Aslak Sødal. The Dalek is made by Hadley Cosplay.
Photograph and editing by Danarki
Photograph by Aslak Sødal.

Photograph by Starbit Cosplay. 10th Doctor by Captain Imaginary.



I lost a lot of sleep over this costume, but when we came to the convention it was totally worth it! Everybody (that know of Doctor Who) thought we were scary, and many came to talk and take pictures. We even got featured in some of the local newspapers, Østlandsposten and Vestfold Blad.

Any questions? Feel free to ask.