Jernblestring

For noen uker siden var jeg med på et utrolig spennende eksperiment, et forsøk på å lage jern i en Trønderovn fra førromersk jernalder/romertiden (500 f.kr. - 400 e.kr.). I Trøndelag i jernalderen var det en enorm produskjon av jern. Jeg siterer fra Jernalderen i Norge av Bergljot Solberg:

"I Meråker er produksjonen for perioden førromersk jernalder og romertid anslått til 1750-3500 tonn jern. Når en regner med at det har gått med ca 10 tonn jern for å lage 20 000 økser, får vi en idé om omfanget av den trønderske produskjonen." (s. 113).

Alt dette jernet har sannsynligvis dekket mer enn lokale behov og man tror Trøndelag har vært en stor eksportør av jern i jernalderen. Man tror også at teknologien bak å fremstille jern var en strengt bevoktet hemmelighet i Trøndelag, for det er bare i Trøndelag og ikke i fylkene rundt at rester etter storproduksjon er funnet. Når vi finner ovner er de demontert, bare den nederste delen av ovnen står igjen. Det er som om de skjulte sine spor når de forlot produksjonsområdet.

Det man finner er altså en sjakt i bakken, omtrent en meter dyp og en halvmeter i diameter. Hvordan ovnen så ut over bakkenivå vites ikke med sikkerhet, man man antar den så omtrent slik ut:

Dette var det første som ventet oss da vi kom fram til ovnen.

Og baksiden.

Ja, for nå er vi i Skogn, Levanger, det er sommer og dårlig vær, og en spent gjeng masterstudenter og bachelorstudenter i Arkeologi skal forsøke å framstille jern. Ovnen er bygd og vedlikeholdt av Skogn Rotaryklubb. For å lede oss gjennom eksperimentet hadde vi ildsjel Ivar Berre og professor i arkeologi på NTNU Lars Stenvik.

Over bakken tenker man at ovnen har vært traktformet. Det er ved et tilfelle i Meråker funnet en ovn der konstruksjonen over har vært demontert og lagt pent i ovnssjakten under. Ivar og hans kone satt og prøvde å lime sammen disse delene for å se hvordan konstruksjonen over så ut. De kom altså til slutt fram til at den har vært traktformet.

Så videre til prosessen. Det første vi gjorde, som man ser på bildet over, var å fylle den nederste delen av ovnen tett i tett med furuved, opp til luftrøret.

Furuved i bunn.

Oppå der skulle vi legge 1/3 favn med 60cm lange vedskier.

Dette er 1/3 favn med ved.

Stable,

stable,

og tenne på.

Stable mer,

og vente til det står i fyr og flamme,

For å få ovnen varm nok til å framstille jern trenger man trekull, men det er ikke spor etter kullgroper i nærheten av restene etter ovner som er funnet. Man tror derfor at man laget trekull direkte i ovnen. Det er en god grunn til å ha traktformet ovn. På bildene over har vi stablet ved og fått til et realt sankthansbål. Dette skulle brenne en time og vi skulle stå igjen med kull.

Hva laget man jern av? Myrmalm. Vi var ikke med på prosessen fra myrmalm til røstet malm ferdig til bruk, men vi fikk noen demonstrasjoner.

Urøstet malm, demostrert av kunnskapsrike Ivar.

Dette er urøstet malm, som kommer fra tørket myrmalm. Den inneholder mye oksygen som vi ikke vil ha. Den må derfor røstes og det skjer ved oppvarming. Vi la det oppi et blikkfat og satte det over et bål.

Røsting av malm

Ved hjelp av varme og litt omrøring fordamper vannet, du kan se sølvglinsende flekker i malmen på bildet som er vann på vei til å fordampe.

Malmen vi skulle bruke til forsøket vårt var ferdig røstet. Vi skulle bruke 24 liter som skulle legges på i tre omganger, først 12 liter, så 8, så 4 liter.

Vi skulle, som Ivar demonstrerer på bildet, legge malmen i en sirkel rundt midten. Vi skulle ikke legge malmen helt ut i kantene og ikke i midten, for der skulle luft komme til. Når midtpartiet begynte å synke ned skulle vi vende en kvadrant inn mot midten og la det synke igjen. Så gjentok man det for de resterende 3 kvadrantene.

Så skulle man legge på de neste 8 literene med malm og gjenta prosessen. Denne prosessen er tatt fra Ole Evenstads nedskriving av prosessen på 1700-tallet. Vi vet ikke om prosessen har vært lik i jernalderen som den var på 1700-tallet, men det er jo det disse forsøkene går ut på.

Nå var det gått en time og det var på tide og jevne til kullet og strø på malm. Vi brukte en spesielt tilpasset spade til å gjøre det.

For å få litt varme og fortgang i sakene tilsatte vi luft. Hvordan dette ble gjort i jernalderen vet vi ikke med sikkerhet, mest sannsynlig med noen form for belg. Det er ikke funnet spor etter blåsebelger så vi vet ikke om det var en eller flere eller hvodan de så ut. Hva gjorde vi? Vi jukset og brukte en god gammeldags støvsuger.

Se det blir fart på ovnen med støvsuger!

Rundt middagstider var ovnen god og varm så vi grillet likesågodt middagen på den. 

Her er ovnen etter at all malmen var lagt på og blitt varmet opp. 

Her er det varmt! Jeg forestilte meg at det lå en drage nedi der og ulmet.

Her pirker vi borti en hard klump, det kan se ut som vi har en jernlupp.

Men natta var enda ung, og vi hadde mer jernmalm til disposisjon. Så vi fylte opp trakta med mer ved og startet på runde to. Det var mye varme og fantastisk fine flammer gjennom kvelden og natta. Jeg tok meg selv i å stirre hypnotisert på flammene mange ganger.

Kveldsmat.

Luft og varme.

Det var godt med en varm ovn på en eller kald og hustri helg.

Her pirkes det rundt oppi ovnen på jakt etter jern.

Vi tok opp en klump før vi ga oss for dagen.

Er det jern?

Vi tok kvelden og fant veien til nærmeste telt, partytelt, bil eller gappisjul (det heter ikke gapahuk på trøndersk, ifølge Ivar.) Neste morgen var det bare det lille bålet igjen å stirre på.

Ovnen var kald, og det var på tide å grave ut aske, kullrester, slagg og forhåpentligvis jern.

På bildet over ser man resultatet. Det viste seg dessverre å være bare slagg, vi fikk ikke til å framstille jern. De to hovedteoriene på hvorfor det gikk galt er at vi enten hadde det for varmt, at vi kjørte på med for mye luft, eller at myrmalmen rett og slett var for dårlig.

Her er, til referanse, det vi prøvde å oppnå, en jernlupp. Denne er fra en tidligere blestring.

Det var uansett et utrolig interessant eksperiment og jeg håper jeg får sjansen til å bli med flere ganger.

Beklager eventuelle feil i innlegget over, dette er mitt første forsøk på å formidle hva det er jeg driver med.