Vårtur til Edinburgh

Jeg gjør et forsøk på å tørke støv av denne bloggen ved å fortelle om forrige ukes tur til Edinburgh. Jeg vet ikke om man egentlig leser blogger lenger, men siden jeg nylig har flyttet til Oslo benytter jeg denne muligheten til å i alle fall fortelle mamma og pappa hvordan jeg hadde det på tur.

Tonje og jeg slo til på et 8-timers salg Norwegian hadde og skaffet oss flyreise og 3 netters hotellopphold til like under 2000 kr. Tonje har ikke vært i Edinburgh før, jeg har vært der noen ganger.

Reisen startet med brannalarm på Gardermoen, noe jeg aldri har opplevd før. Vi hørte alarmen vagt idet vi gikk av flytoget, men det var ingen ansatte som reagerte. Alle sammen gikk inn på terminalen som var helt tom. Det virket som om det kom som et sjokk på de ansatte at det kom et flytog, og at passasjerene kanskje burde blitt geleidet en plass. Først når noen begynte å gå opp trappa til innsjekk kom det noen ansatte og veivet med armene for å indikere i hvilken retning man skulle gå. Tonje og jeg toget lydig ut den indikerte døra og ventet. Vi reflekterte over at vi ikke følte et snev av panikk, vi var ganske sikker på at Gardermoen ikke kom til å brenne ned. Vi følte bare irritasjon over dårlig informasjon og at vi nå kom til å bli sene. Og vi var kalde.

Vi ventet ute en 10-15 min, og da vi fikk slippe inn igjen var det selvfølgelig kø overalt. Kø til innsjekkingsautomat, kø for å sjekke inn bagasje og ikke minst kø i sikkerhetskontrollen. Tiden for boarding kom og gikk, og gaten vår var jo selvfølgelig i andre enden av flyplassen gjennom passkontrollen. Fordelen med kø overalt er jo at det ikke bare var vi som var sene. Da vi omsider hadde power walked til gaten hadde ikke boardingen begynt, og vi rakk både å gå på do og kjøpe vann før boarding. Herfra gikk reisen som smurt.

Vi landet i Edinburgh til varmegrader og null snø. På flybussen inn til byen så vi blomstrende PÅSKELILJER! Det er så utrolig deilig med vårtegn etter en mørk og kald norsk vinter.

Nå er det sikkert 5 år siden jeg har vært i Edinburgh, men det gikk utrolig fort å orientere seg igjen. Det kan også bare være at Edinburgh er en enkel by å orientere seg i, men jeg velger å tro at det var min hukommelse som slo til og gjorde det til en lek å finne fram til hotellet. Vi bodde på Cairn hotel "bak" Calton Hill. Rommet vårt var overraskende stort, det var rent og hadde ikke teppegulv. Hotellet kan anbefales. Det største problemet vi støtte på var det var veldig lytt ut til gangen.

Det var meldt regn senere den første dagen, så vi fant ut det var best å starte med museum. Tonje ville på Natural History Museum fordi de hadde et stort dinosaurskjelett.

Det sto i et stort rom ca 5 etasjer høyt med mange forskjellige dyr hengende fra taket. Slik som man støter på i de fleste naturhistoriske museum. Det mest interessante med slike rom er for meg å se hvor store eller små dyr faktisk er, og hvor store de er i forhold til hverandre.

Se på de knøttsmå føttene til det øverste hvalskjelettet!

Blant alle de barnevennlige, scratch the suface-utstillingene fant vi en hyggelig overraskelse: DOLLY! Sausen Dolly er det første pattedyret som er klonet fra en voksen celle. Hun ble født 5. juli 1996 på the Roslin Institute ved the University of Edinburgh. Dette var omtrent et år før Tonje og jeg begynte på skolen, men vi husker veldig godt at nyhetene og magasiner på butikken var full av Dolly. Vi visste ikke at hun var stoppet ut og satt på museum, så det var veldig stas og oppdage henne.

På dag to var det meldt fint vær, så vi gikk opp til Edinburgh Castle. Sola skinte den, men det var også ganske mye vind. Det var uansett en fin tur, Edinburgh Castle er alltid fornøyelig, selv om jeg har vært der to ganger før, fordi det er, vel, et slott. Kronjuvelene til Skottland er der, bygningene er staselige på utsida og innsida. Det er derimot ganske mange krigsmuseum på slottet, og for meg som ignorant nordmann som ikke kan noe om de forskjellige regimentene innen det skotske militæret, så er ikke dette like interessant. Men vi gikk fort gjennom og så på våpnene og uniformene, for det synes vi er interessant.

Etterpå gikk vi for å finne Edinburgh Art Shop. Vi gikk en vei jeg aldri har gått før og vi endte opp med å se slottet fra mange forskjellige vinkler nedenfra.

Den tredje dagen dro vi til Holyrood Palace, her har jeg ikke vært før. Det er der Dronningen bor når hun er i Skottland, så det er som Stiftsgården bare mer opulent. Det var ikke lov til å ta bilder på innsida for å beskytte materialene. Det var mange fint utsmykkede gipstak, store falmede veggtepper, kraftig utsmykkede møbler og sånne himmelsenger som er så korte at du lurer på gjennomsnittshøyden blant kongelige. Hagen var dessverre stengt til april, men vi fikk sett ruinene av Holyrood Abbey, noe jeg synes er veldig stas. Jeg elsker ruiner.

Alt i alt var dette en hyggelig og avslappende tur. Etter dagens attraksjon vandret vi rundt og så på bygninger og handlet litt. Også spiste vi mye god mat. Frokost var ikke inkludert på hotellet, så i stedet for å kjøpe frokost på hotellet fant vi oss en italiensk restaurant vi passerte hver dag på vei til byen og spiste der. Den het Martone. De hadde en varierende frokost meny og det var ikke noe problem med glutenfri alternativer. Vi endte også opp med å spise middag på samme plass hver dag, både fordi det var på vei til hotellet og fordi de hadde så deilig mat. Middagsstedet het Howies (Waterloo Place) og de spesialiserte seg på kortreist og sesongbasert mat. Tonje gledet seg også over hvor enkelt det generelt var å finne steder å spise med glutenfri alternativer. 

Jeg avslutter dette innlegget med generelle bilder fra Edinburgh.

Helt til høyre er en statue av Grayfriars Bobby, en berømt skotsk hund. Den voktet graven til eieren sin i 14 år før den selv døde. Dette skjedde på 1800-tallet.

Utsikten fra Calton Hill var noe redusert

The National Monument on Calton Hill

The Nelson Monument on Calton Hill

VÅR!

Pumpkin Pie

Lenge siden sist, men i helga har jeg vært inspirert, så jeg skal fortelle om lørdagens prosjekt: Gresskarpai.

Før helga var jeg innom Bunnpris Gourmet på Tyholt, og i en halv pris kurv fant jeg tilfeldigvis en boks med hermetisert gresskar. Jeg tenkte med en gang på da jeg var i Skottland og Taylor, min roomie fra Amerika, laget gresskarpai jeg fikk smake litt av. Jeg spurte om oppskriften den gangen, og det fikk jeg, men jeg har aldri prøvd å faktisk lage det. Jeg har bare gått ut ifra at hermetisert gresskar er det jo sikkert umulig å få tak i i lille Norge, og jeg har aldri brydd meg om å sjekke om dette er sant.

Men fredag kveld sto jeg da på Bunnpris, en boks hermetisert gresskar trykket til mitt bryst, og tenkte at i morra, i morra var dagen for gresskarpai-eksperimentering. Jeg sjekket oppskriften da jeg kom hjem og oppdaget at ikke bare hadde jeg funnet hermetisert gresskar, jeg hadde funnet akkurat det merket som sto i oppskriften til Taylor. Lykke! Så var det bare å oversette ounces og Fahrenheit til et noe mer forståelig bakespråk, og jeg var klar. Nesten.

Med gresskaret i boks gjensto det fortsatt ett hinder: kondensert melk. Jeg har sett Viking Melk solgt i norske butikker, og jeg konsulterte google om dette var bra nok. Internett sa at ikke bare går det nok bra med Viking Melk, men butikker som Ultra fører til og med kondensert melk av typen Carnation, som jo var det merket som sto oppgitt i oppskriften til Taylor. Ultra finnes ikke Trondheim, men Meny funker like bra til dette formålet.

Lørdag morgen la jeg altså av gårde på et lite mateventyr til Meny Solsiden. Jeg oppdaget forsåvidt at de har Libby's gresskar her også, men det er ikke akkurat billig, så det blir ikke hver dag jeg lager gresskarpai for å si det sånn.

Carnation kondensert melk fant jeg også til slutt, rett ved siden av Vikingmelka. Dette var heller ikke billig, og selv om Viking Melk var billigere bestemte jeg meg for å kjøpe Carnation, så jeg ungikk rester. Og jeg hadde jo tross alt fått gresskaret til halv pris dagen før.

Vel hjemme var det bare å sette i gang.

Taylor sin oppskrift opererte med ferdigstekt paibunn, og selv om det eksisterer noe lignende i Norge, f.eks. NÅ Paibunn fra Tine, så valgte jeg å spare penger og lage paibunn fra bunn av. Jeg har veldig lite erfaring med pai, og var usikker om jeg burde Google oppskrift på paibunn eller dessertpaibunn og om det i det hele tatt var noen forskjell, men jeg bestemte meg til slutt for den enkleste mel-smør-vann løsningen.

Alle oppskriftene sa "bruk foodprosessor", men slike fancy maskiner har ikke jeg i mitt studenthjem, så jeg gikk for den gammeldagse metoden og brukte hendene.

Selve gresskarfyllet var veldig enkelt å slenge sammen. Først blandet jeg sammen sukker og krydder i en liten bolle. I en litt større bolle pisket jeg sammen et par egg.

Så var det bare å blande gresskaret og sukker/krydderblandingen med egget, og gradvis vispe inn den kondenserte melka.

Den vanskeligste biten var dimensjonene på paien. Først og fremst var paibunn-oppskrifta jeg fant litt for stor, og jeg burde ikke brukt alt i den ene paiformen vi hadde i huset, for paibunnen ble litt for tykk. Det var ikke plass til alt fyllet i formen, så jeg holdt litt tilbake. Så kom spørsmålet om hvor lenge jeg skulle steke den, halvparten av det som sto i oppskrifra eller litt lenger? Vanskelige saker.

Siden jeg ikke brukte alt fyllet prøvde jeg med litt over halvparten av det oppskrifta sa, og jeg stakk en kniv i midten for å sjekke om det ble bra, og det virket slik ut i fra min begrensede kunnskap.

Så var det bare å vente til paien ble noenlunde kald, så jeg kunne sprette den opp å se. Min roomie Andrea var med meg da vi endelig skjærte opp paien, og vi var begge svært spente. Vi konkluderte med at det smakte litt krydderkake, litt pepperkakedeig, og at det i alle fall på ingen måte smakte vondt. Jeg dømmer det som et ok+ forsøk på min første Gresskarpai.

Jeg avslutter innlegget med oppskriften, så får du prøve selv om du vil.

1,8 dl sukker

1/2 ts salt

1 ts kanel

1/2 ts malt ingefær

1/4 ts malt nellik

2 store egg

1 boks Libby's Pure Pumpkin 

1 boks Carnation Condensed Milk

Stek først paien på 220 C i 15 min, skru så ned varmen til 180 C og stek i 40-50 min. Kort ned steketida hvis du ikke bruker alt paifyllet.

Lykke til!