Vårtur til Edinburgh

Jeg gjør et forsøk på å tørke støv av denne bloggen ved å fortelle om forrige ukes tur til Edinburgh. Jeg vet ikke om man egentlig leser blogger lenger, men siden jeg nylig har flyttet til Oslo benytter jeg denne muligheten til å i alle fall fortelle mamma og pappa hvordan jeg hadde det på tur.

Tonje og jeg slo til på et 8-timers salg Norwegian hadde og skaffet oss flyreise og 3 netters hotellopphold til like under 2000 kr. Tonje har ikke vært i Edinburgh før, jeg har vært der noen ganger.

Reisen startet med brannalarm på Gardermoen, noe jeg aldri har opplevd før. Vi hørte alarmen vagt idet vi gikk av flytoget, men det var ingen ansatte som reagerte. Alle sammen gikk inn på terminalen som var helt tom. Det virket som om det kom som et sjokk på de ansatte at det kom et flytog, og at passasjerene kanskje burde blitt geleidet en plass. Først når noen begynte å gå opp trappa til innsjekk kom det noen ansatte og veivet med armene for å indikere i hvilken retning man skulle gå. Tonje og jeg toget lydig ut den indikerte døra og ventet. Vi reflekterte over at vi ikke følte et snev av panikk, vi var ganske sikker på at Gardermoen ikke kom til å brenne ned. Vi følte bare irritasjon over dårlig informasjon og at vi nå kom til å bli sene. Og vi var kalde.

Vi ventet ute en 10-15 min, og da vi fikk slippe inn igjen var det selvfølgelig kø overalt. Kø til innsjekkingsautomat, kø for å sjekke inn bagasje og ikke minst kø i sikkerhetskontrollen. Tiden for boarding kom og gikk, og gaten vår var jo selvfølgelig i andre enden av flyplassen gjennom passkontrollen. Fordelen med kø overalt er jo at det ikke bare var vi som var sene. Da vi omsider hadde power walked til gaten hadde ikke boardingen begynt, og vi rakk både å gå på do og kjøpe vann før boarding. Herfra gikk reisen som smurt.

Vi landet i Edinburgh til varmegrader og null snø. På flybussen inn til byen så vi blomstrende PÅSKELILJER! Det er så utrolig deilig med vårtegn etter en mørk og kald norsk vinter.

Nå er det sikkert 5 år siden jeg har vært i Edinburgh, men det gikk utrolig fort å orientere seg igjen. Det kan også bare være at Edinburgh er en enkel by å orientere seg i, men jeg velger å tro at det var min hukommelse som slo til og gjorde det til en lek å finne fram til hotellet. Vi bodde på Cairn hotel "bak" Calton Hill. Rommet vårt var overraskende stort, det var rent og hadde ikke teppegulv. Hotellet kan anbefales. Det største problemet vi støtte på var det var veldig lytt ut til gangen.

Det var meldt regn senere den første dagen, så vi fant ut det var best å starte med museum. Tonje ville på Natural History Museum fordi de hadde et stort dinosaurskjelett.

Det sto i et stort rom ca 5 etasjer høyt med mange forskjellige dyr hengende fra taket. Slik som man støter på i de fleste naturhistoriske museum. Det mest interessante med slike rom er for meg å se hvor store eller små dyr faktisk er, og hvor store de er i forhold til hverandre.

Se på de knøttsmå føttene til det øverste hvalskjelettet!

Blant alle de barnevennlige, scratch the suface-utstillingene fant vi en hyggelig overraskelse: DOLLY! Sausen Dolly er det første pattedyret som er klonet fra en voksen celle. Hun ble født 5. juli 1996 på the Roslin Institute ved the University of Edinburgh. Dette var omtrent et år før Tonje og jeg begynte på skolen, men vi husker veldig godt at nyhetene og magasiner på butikken var full av Dolly. Vi visste ikke at hun var stoppet ut og satt på museum, så det var veldig stas og oppdage henne.

På dag to var det meldt fint vær, så vi gikk opp til Edinburgh Castle. Sola skinte den, men det var også ganske mye vind. Det var uansett en fin tur, Edinburgh Castle er alltid fornøyelig, selv om jeg har vært der to ganger før, fordi det er, vel, et slott. Kronjuvelene til Skottland er der, bygningene er staselige på utsida og innsida. Det er derimot ganske mange krigsmuseum på slottet, og for meg som ignorant nordmann som ikke kan noe om de forskjellige regimentene innen det skotske militæret, så er ikke dette like interessant. Men vi gikk fort gjennom og så på våpnene og uniformene, for det synes vi er interessant.

Etterpå gikk vi for å finne Edinburgh Art Shop. Vi gikk en vei jeg aldri har gått før og vi endte opp med å se slottet fra mange forskjellige vinkler nedenfra.

Den tredje dagen dro vi til Holyrood Palace, her har jeg ikke vært før. Det er der Dronningen bor når hun er i Skottland, så det er som Stiftsgården bare mer opulent. Det var ikke lov til å ta bilder på innsida for å beskytte materialene. Det var mange fint utsmykkede gipstak, store falmede veggtepper, kraftig utsmykkede møbler og sånne himmelsenger som er så korte at du lurer på gjennomsnittshøyden blant kongelige. Hagen var dessverre stengt til april, men vi fikk sett ruinene av Holyrood Abbey, noe jeg synes er veldig stas. Jeg elsker ruiner.

Alt i alt var dette en hyggelig og avslappende tur. Etter dagens attraksjon vandret vi rundt og så på bygninger og handlet litt. Også spiste vi mye god mat. Frokost var ikke inkludert på hotellet, så i stedet for å kjøpe frokost på hotellet fant vi oss en italiensk restaurant vi passerte hver dag på vei til byen og spiste der. Den het Martone. De hadde en varierende frokost meny og det var ikke noe problem med glutenfri alternativer. Vi endte også opp med å spise middag på samme plass hver dag, både fordi det var på vei til hotellet og fordi de hadde så deilig mat. Middagsstedet het Howies (Waterloo Place) og de spesialiserte seg på kortreist og sesongbasert mat. Tonje gledet seg også over hvor enkelt det generelt var å finne steder å spise med glutenfri alternativer. 

Jeg avslutter dette innlegget med generelle bilder fra Edinburgh.

Helt til høyre er en statue av Grayfriars Bobby, en berømt skotsk hund. Den voktet graven til eieren sin i 14 år før den selv døde. Dette skjedde på 1800-tallet.

Utsikten fra Calton Hill var noe redusert

The National Monument on Calton Hill

The Nelson Monument on Calton Hill

VÅR!