Før helga var jeg innom Bunnpris Gourmet på Tyholt, og i en halv pris kurv fant jeg tilfeldigvis en boks med hermetisert gresskar. Jeg tenkte med en gang på da jeg var i Skottland og Taylor, min roomie fra Amerika, laget gresskarpai jeg fikk smake litt av. Jeg spurte om oppskriften den gangen, og det fikk jeg, men jeg har aldri prøvd å faktisk lage det. Jeg har bare gått ut ifra at hermetisert gresskar er det jo sikkert umulig å få tak i i lille Norge, og jeg har aldri brydd meg om å sjekke om dette er sant.
Men fredag kveld sto jeg da på Bunnpris, en boks hermetisert gresskar trykket til mitt bryst, og tenkte at i morra, i morra var dagen for gresskarpai-eksperimentering. Jeg sjekket oppskriften da jeg kom hjem og oppdaget at ikke bare hadde jeg funnet hermetisert gresskar, jeg hadde funnet akkurat det merket som sto i oppskriften til Taylor. Lykke! Så var det bare å oversette ounces og Fahrenheit til et noe mer forståelig bakespråk, og jeg var klar. Nesten.
Med gresskaret i boks gjensto det fortsatt ett hinder: kondensert melk. Jeg har sett Viking Melk solgt i norske butikker, og jeg konsulterte google om dette var bra nok. Internett sa at ikke bare går det nok bra med Viking Melk, men butikker som Ultra fører til og med kondensert melk av typen Carnation, som jo var det merket som sto oppgitt i oppskriften til Taylor. Ultra finnes ikke Trondheim, men Meny funker like bra til dette formålet.
Lørdag morgen la jeg altså av gårde på et lite mateventyr til Meny Solsiden. Jeg oppdaget forsåvidt at de har Libby's gresskar her også, men det er ikke akkurat billig, så det blir ikke hver dag jeg lager gresskarpai for å si det sånn.
Vel hjemme var det bare å sette i gang.
Taylor sin oppskrift opererte med ferdigstekt paibunn, og selv om det eksisterer noe lignende i Norge, f.eks. NÅ Paibunn fra Tine, så valgte jeg å spare penger og lage paibunn fra bunn av. Jeg har veldig lite erfaring med pai, og var usikker om jeg burde Google oppskrift på paibunn eller dessertpaibunn og om det i det hele tatt var noen forskjell, men jeg bestemte meg til slutt for den enkleste mel-smør-vann løsningen.
Alle oppskriftene sa "bruk foodprosessor", men slike fancy maskiner har ikke jeg i mitt studenthjem, så jeg gikk for den gammeldagse metoden og brukte hendene.
Selve gresskarfyllet var veldig enkelt å slenge sammen. Først blandet jeg sammen sukker og krydder i en liten bolle. I en litt større bolle pisket jeg sammen et par egg.
Så var det bare å blande gresskaret og sukker/krydderblandingen med egget, og gradvis vispe inn den kondenserte melka.
Den vanskeligste biten var dimensjonene på paien. Først og fremst var paibunn-oppskrifta jeg fant litt for stor, og jeg burde ikke brukt alt i den ene paiformen vi hadde i huset, for paibunnen ble litt for tykk. Det var ikke plass til alt fyllet i formen, så jeg holdt litt tilbake. Så kom spørsmålet om hvor lenge jeg skulle steke den, halvparten av det som sto i oppskrifra eller litt lenger? Vanskelige saker.
Siden jeg ikke brukte alt fyllet prøvde jeg med litt over halvparten av det oppskrifta sa, og jeg stakk en kniv i midten for å sjekke om det ble bra, og det virket slik ut i fra min begrensede kunnskap.
Så var det bare å vente til paien ble noenlunde kald, så jeg kunne sprette den opp å se. Min roomie Andrea var med meg da vi endelig skjærte opp paien, og vi var begge svært spente. Vi konkluderte med at det smakte litt krydderkake, litt pepperkakedeig, og at det i alle fall på ingen måte smakte vondt. Jeg dømmer det som et ok+ forsøk på min første Gresskarpai.
Jeg avslutter innlegget med oppskriften, så får du prøve selv om du vil.
1,8 dl sukker
1/2 ts salt
1 ts kanel
1/2 ts malt ingefær
1/4 ts malt nellik
2 store egg
1 boks Libby's Pure Pumpkin
1 boks Carnation Condensed Milk
Stek først paien på 220 C i 15 min, skru så ned varmen til 180 C og stek i 40-50 min. Kort ned steketida hvis du ikke bruker alt paifyllet.
Lykke til!